Nasjonsbygging og demokratisering i Norge

Nasjonsbygging og demokratisering i Norge

I kapitelet «Nasjonsbygging og demokratisering i Norge» har jeg valgt ut fire bilder/malerier fra læreboken som er knyttet til historiske hendinger i Norge på 1800-tallet. I innlegget under skal jeg beskrive handlingen bak kunststykkene, dernest beskrive og begrunne hvorfor jeg har valgt disse. 

Det første bildet jeg har valgt er «Slaget på København». Dette er malt av C.A Lorentzen fra 1808 og viser britenes bombardement av København i september året før.

https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_August_Lorentzen#/media
/File:K%C3%B8benhavns_bombardement_set_fra_Kongens_Nytorv.jpg

Fram til 1807 hadde Danmark-Norge klart å holde seg utenfor Napoleons krigene, og de hadde en dansk-norsk krigsflåte som lå i København. Denne krigsflåten fryktet britene skulle havne i hendene på Napoleon og de satte det nøytrale Danmark i et vrient dilemma. Enten skulle de gå med i krigen mot franskmennene eller utlevere hele flåten til britene. Hvis danskene avslo dette «tilbudet» skulle det få store konsekvenser. Danskene valgte å avslå.

Den 2.september svarte britene med å bombardere København. Etter fem døgn med regn av britiske granater over byen, ble mer enn 300 hus ødelagt og 2000 københavnere ble drept eller såret. Danskene kapitulerte og britene seilte hjem med den dansk-norsk flåten.

Flåteranet og alliansen med Napoleon førte til at Danmark-Norge ble tvunget til å delta i fastlandsblokaden (hele kontinentet skulle stenges for britiske varer og britiske skip) av Storbritannia. Britene svarte med sin egen handelsblokade og sperret skipsfarten i Nordsjøen og Skagerrak. Norske skip ble beslaglagt på britiske havner og flere sjøfolk tatt i arrest. Samtidig var Norge avhengige av den danske importen, da halvparten av alt korn som trengtes i Norge, kom fra Danmark. Hungersnød slo ned i Norge, flere sultet og dødeligheten økte. Handelsblokaden og krigen mot Storbritannia ble en katastrofe for Norge. Krigs- og blodårene førte til store interessemotsetninger mellom Danmark og Norge og det ble en sterkere kritikk av det danske styret.

Med den dansk-norsk krigsflåten som våpen sto Danmark-Norge trygge og nøytrale. Britenes flåteran førte til at Danmark-Norge måtte være med i Napoleons krigene. Danmark-Norge ble en brikke i «spillet» og var plutselig land som kunne forhandles med og gjenerobres. Alliansen og handelsblokaden førte som nevnt også til stor misnøye blant nordmennene. Blandede reaksjoner om selvstendighet eller ny union var tanker som slo mange norske folk. Pga. dette mener jeg bildet står sentralt i kapittelet.

Neste bilde er mesterverket «Eidsvoll 1814». «Eidsvoll 1814» er et maleriet fra 1885 og er malt av den norske historiemaleren Oscar Wergeland. Wergeland er mest kjent for dette maleriet, som henger bak talerstolen i Stortingssalen i Oslo. Maleriet viser embetsmennene som var presentert i riksforsamlingen på Eidsvoll.

(https://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen#

/media/File:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg)

Alt startet med Karl Johans drøm om å erobre Norge. Karl Johan kjempet med stormaktene Storbritannia og Preussen mot Frankrike som hadde fått blant annet Danmark-Norge i allianse. I Kiel 10. desember 1813, traff de svenske soldatene på de danske soldatene, og danskene led nederlag. Neste måned, natten mellom 14 og 15. januar ble fredsavtalen i Kiel «Kieltrakten» opprettet.  Trakten forpliktet Danmark å avstå Norge til Sverige. Trakten innebar at Norge ikke skulle bli en del av den svenske staten, men inngå en personalunion, slik som på begynnelsen av 1300-tallet, en politisk union, mellom to selvstendige stater, med felles konge. Det var blandende følelser om Kielfreden blant nordmennene. Likevel ble den norske motstanden sterk da den danske prinsen Christian Fredrik gikk inn for å mobilisere flere nordmenn for tanken om et fritt og selvstendig Norge. Kristian Fredrik ble smuglet inn i Norge og skapte et norsk opprør som skulle forhindre unionen mellom Norge og Sverige. Christian Fredrik hadde en plan bak dette.

Christian Fredrik
(https://no.wikisource.org/wiki/
Forfatter:Christian_Fredrik)

Han ville først bli konge i et selvstendig Norge og deretter overta den danske tronen, som han hadde arverett til. Når Fredrik 6. falt fra, ville Norge og Danmark forenes igjen under en konge, som var han selv. Tankene om opplysnings ideer og prinsippet om folkesuverenitet hadde blomstret i Europa og spredd seg i Norge, så Kristian Fredrik måtte oppgi tanken om at eneveldet skulle fortsette. Folkesuverenitetsprinsippet fastslo at kongen skulle velges av folkevalgte representanter i en nasjonalforsamling, og det ble derfor valgt representanter til en riksforsamling som skulle utarbeide en grunnlov og velge landets konge. 

Valgene til riksforsamlingen foregikk i kirkene rundt om i hele landet og deretter gikk forsamlingen til valg. Den 10.april møttes 112 representanter i riksforsamlingen, som ble holdt på Eidsvoll.

Oppgaven til riksforsamlingen var å utarbeide Norges første frie grunnlov. Det var særlig spørsmålet om Norge skulle følge Kristian Fredriks linje eller gå inn i en union med Sverige. Flertallet gikk inn for et selvstendig norsk kongerike under Kristian Fredrik. Tilhengerne av denne retningen ble kalt selvstendighetspartiet. Den 17.mai møtte representantene opp i galla for å velge Kristian Fredrik til konge og for å lese opp punktene i den nye norske Grunnloven. Grunnloven var bygd opp av punkter som var sterkt preget av Montesquieus lære om maktfordeling. Enkeltindividets frihet, rettsikkerhet og respekt, trykkefrihet og stemmerett til embetsmenn, bedrestilte byborgere og en høy andel av bønder var en del av grunnlovens bestemmelser. I midten av bildet kan vi se «grunnlovens far» Christian Magnus Falsen lese opp grunnlovsforslagene. Til høyre for han, med ansiktet vendt mot oss, sitter forsamlingens sekretær og leder av selvstendighetspartiet, Wilhelm Frimann Koren Christie. Han ble Norges første stortingspresident. I bakgrunnen mellom disse to sitter grev Herman Wedel Jarlsberg som var selvstendighetspartiets hovedmotstander.

Jeg har valgt dette maleriet fordi det er et av, hvis ikke det viktigste maleriet i hele kapittelet, da det viser riksforsamlingen på Eidsvoll hvor Norge fikk sin første grunnlov 17.mai 1814.

«Brudeferden i Hardanger» er malt av de norske nasjonalromantikerne Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. «Brudeferden i Hardanger» er et kjent maleri og blir nok gjenkjent av de fleste nordmenn.

(https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalromantikken#/media/File:Brudeferden.jpg)

I 1814 ble Norge nærmest en selvstendig stat og fikk sin egen grunnlov. Etter å ha vært underlagt Danmark i 400 år, skulle den nye nasjonen bygges. Tankene og forestillingene om det særegne norske kom til uttrykk i både kultur- og litteratur og det nasjonale fellesskapet vokste sterkt frem hos nordmennene.

I teksten om maleriet ovenfor «Eidsvoll 1814» nevnte jeg politiske institusjoner som ble skapt det året, riksforsamlingen på Eidsvoll, Grunnloven og Stortinget. Vi kan kalle slike politiske institusjoner som kommer til uttrykk for et nasjonalt fellesskap for «politisk nasjonalisme». Samtidig finnes det kulturell nasjonalisme. Den går ut på å dyrke det som regnes som særegent og verdifullt ved en nasjon utenom de politiske nasjonene.Gjennom 1800-tallet skapte den norske befolkningen å bevisst en følelse av fellesskap og egenart. Bygdekultur og natur var grunnlaget for denne nasjonsbyggingen og den kom ofte til uttrykk gjennom en rekke tekster men også malerier.

På «Brudeferden i Hardanger» kommer det meste av grunnlaget for denne nasjonsbyggingen til uttrykk. Norsk natur, fjord og fjell, isbreer og sommervarme. Menneskene på maleriet, skal styrke nasjonalfølelsen enda mer, og vi kan se en brud som sitter i båten som en kongsdatter fra den norske storhetstiden. Nasjonalromantikken ville vise folk at bygdekultur og bønder var direkte etterkommere av storfolk fra middelalderen.

Jeg har valgt dette som bilde nummer tre fordi jeg mener nasjonalromantikken og dens kunst har vært viktige for byggingen av kjærligheten, fellesskap og nasjonsbygging mellom nordmenn.

Det fjerde og siste bildet jeg har valgt er et maleri fra 1860-årene og viser et av de første industrimiljøene i Norge som ble etablert på Sagene i Kristiania. De første fabrikkene ble gjerne bygd ved fosser som ble utnyttet som kraftkilder. På dette bildet ser vi Hjula Veveri til venstre.

https://commons.wikimedia. org/wiki/File:Hjula_Veveri_JWC.240.jpg

På 1800 tallet gikk Norge gjennom store forandringer. Den industrielle revolusjonen spredde seg til Norge som en følge av fabrikker, ny teknologi og nye kommunikasjonsmidler. Samfunnet fikk en økende mobilitet og flere det oppstod flere arbeidsplasser. Den nye industrien som vokste fram førte med seg arbeidsklassen, som ble den dominderne samfunnsklassen. Dette bidrog til at grupper som sto sterkt i det gamle samfunnet ble svekket eller forsvant. Rundt den nye industrien vokste det fram tettsteder der arbeiderne ble den dominerende samfunnsklassen, noe som bidrog til at grupper som sto sterkt i det gamle samfunnet ble svekket eller forsvant, mens andre grupper fikk styrket sin stilling.Fabrikker, folkevekst og ny teknologi satte farten på modernismen og urbanisering av Norge. 

Jeg har derfor valgt dette bilde fordi industrialiseringen førte Norge inn i et internasjonalt næringsliv og samfunnsoppbygging vi aldri hadde klart oss uten.