 |
| http://ndla.no/nb/node/108059 |
Hei igjen!
Vi har fått i oppgave i norskfaget å forklare de 3 appellformene vi finner innenfor retorikk, og under vil det stå litt om hver appellform.
Retorikk er læren om overbevisningskunst. Vi har 3 appellformer innenfor retorikk som viser hvordan man kan overtale andre mest mulig overbevisende. Den første appellformen er knyttet til avsenderen og til den tilliten mottakeren har til vedkommende. Denne formen kaller vi for «Etos». Etos er knyttet til avsenderen og hvilke forhold avsenderen klarer å sende ut til mottakeren for å virke overbevisende, og for at vi skal bli overbevist om noe må vi ha tillit til og stole på den som skal overbevise oss. Det er dette som er Etos, å styrke budskapet gjennom en muntlig eller skriftlig tekst. Dette kan gjøres på mange måter for eksempel kan du virke sikker på deg selv, ha et godt språkbruk og et godt kroppsspråk. Du kan være godt forberedt, ha en spesiell yrkesstatus eller spesielle kvalifikasjoner som gjør deg spesielt godt egnet til å uttale deg om et emne. Et eksempel kan være en kjent lege som skal ha en forelesning om sykdommer for en klasse. Før legen allerede har startet forelesningen vil etosen mest sannsynlig være styrket pga. yrkesstatusen. Etosen kan også bli styrket gjennom forelesningen men også bli svekket hvis legen ikke er godt nok forberedt og er usikker på seg selv.
Den andre appellformen er "logos". Denne appellformen er knyttet til selve teksten og hvor saklig og fornuftig den virker. Når man skal ha en sterk logos-appell vil man overbevise gjennom bruk av fornuftige argumenter som bygger på kunnskap og viser til eksempler. En tekst virker mer overbevisende når argumentene som brukes, kan undersøkes, altså er basert på fakta eller andre opplysninger som kan undersøkes. En tekst kan appellere til logos gjennom å bruke ulike eksempler, bruke saklige diskusjoner eller kjenne til viktige motargumenter. En måte man også kan styrke patos-appellen på er å vise til troverdige kilder. Hvis for eksempel presidenten av USA, Barack Obama, skal holde en tale i en konferanse og han argumenterer med undersøkelser som blir støttet opp av troverdige kilder, vil dette virke mer overbevisende for mottakeren og avsenderens logos vil bli styrket. Fornuftige argumenter og faktabaserte eksempler kan bli brukt til å vise eks. statistikken til fattige mennesker i Norge eller rundt om i verden som ikke bare vil gi en sterk logos-appell, men også sette i gang følelser når mottakerne møter den skriftlige eller muntlige teksten. Når mottakeren velger å skape sterke følelser hos leseren, bruker mottakeren den tredje appellformen som er patos-appellen.
Klarer man å vekke engasjement eller følelser hos mottakeren – eller appellerer til "patos", lykkes mann ofte bedre med å nå fram med budskapet sitt. Bruk av språklige virkemidler kan vekke følelser slik at mottakeren blir interessert eller forstår bedre. Det er viktig å vekke engasjement hos mottakeren når man bruker patos. De fleste mennesker blir ofte berørt eller triste av hjerteskjærende situasjoner. Et godt eksempel for å styrke patos til mottakeren er da å si noe om egne følelser eller beskrive en følelsesladd situasjon. Man kan også knytte teksten opp til egne opplevelser eller til felles opplevelser som vil få mottakeren til å føle seg truffet og til og med får lyst til å handle på bestemte måter. Språklige virkemidler, bilder og kontraster er også viktig å ha med i en tekst når man skal få frem følelser. Vi ser ofte i tekster og taler at også gjentakelser kan ha en stor påvirkning i teksten. Gjentas det samme ordet ofte, som for eksempel ordet frihet, vil det mest sannsynlig være dette ordet mottakeren forbinder med teksten når den er ferdig lest og man har styrket patos-appellen.
Kilder: Lærebok - Norsk for påbygging - H. Aschehoug & Co. (W. Nyggard) 2015
