Amerika

http://ndla.no/sites/default/files/images/syb7343a.jpg

Mellom 1500 og 1700 tallet ble Vest Europa knyttet sammen med et verdensomspennende nettverk. Europeerne la ut på lange sjøferder etter oppdagelser og erobringer av nye landområder. Dette førte til nye kulturmøter og handelsinteresser, men også slavehandel og krig, som både fikk store konsekvenser på kort og lang sikt. Mesteparten av befolkningen i Amerika ble utryddet, og europeerne la seg til rette og bygde samfunn på egne premisser.

Den italienske oppdagelses mannen, Columbus, kom til det amerikanske kontinentet rundt år 1500. Dette møte førte til store konsekvenser for kontinentet og de neste tiårene førte til erobringer og utsletting av den amerikanske urbefolkningen, indianerne.

Europeerne førte med seg mange sykdommer til kontinentet som urbefolkningen ikke hadde noen motstandskraft mot. Dette førte til at sykdommer som forkjølelse, kopper og andre sykdommer spredde seg rundt over hele det amerikanske kontinentet, og konsekvensene var dødelige. Man regner med at folketallet på kontinentet var rundt 30 til 60 millioner da Columbus ankom med europeerne, og folketallet falt drastisk tiår for tiår. Man vet at i eks. Mexico ble det registrert rundt 17 millioner indianere i 1532. Kun noen år senere var det bare 6,3 millioner og 200 år senere i 1770, var det kun 1,9 millioner indianere igjen. Man kan tenke oss at dødstallene var de samme rundt om i Amerika i denne tidsperioden.

Både mektige og slaver, fattige og rike, ble rammet av sykdommene og slik forsvant hele indianersamfunnet. Det var ikke lenger nok folk igjen til å ta av seg jordbruket og landsbyene ble forlatt. Dette gjorde at europeerne ble møtt med nesten ingen eller lite motstand, og nye europeiske samfunn ble bygget opp i landsbyene hvor det tidligere hadde bodd indianere.

Amerika ble en veldig viktig ressurs for de europeiske landene. Her ble det mye handel av nye varer og pga. befolkningsøkning i Europa ble også mange sendt til Amerika. De nye koloniene vokste og ble stadig større. Folk strømmet fra hele jorda til det amerikanske kontinentet hadde nå blitt idealet for «The american dream». Amerika hadde nå blitt drømmen for mennesket som ville starte på nytt og oppnå suksess. Vi ser også den dag i dag at folk fra hele verden reiser til Amerika på jakt etter lykke.

Det nye Europa tar form

Under vil dere finner 3 viktige spørsmål knyttet opp til kapittelet «Det nye Europa tar form»



Hva slags nye tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?

En avgjørende hendelse i begynnelsen av dette kapittelet var når Columbus begynte sjøferden vestover over Atlanterhavet for å finne sjøveien til India. Han oppdaget i stedet et kontinent som var ukjent for Europeerne. Det ble starten på Europas kolonisering av både Nord og Sør Amerika. På begynnelsen av 1500-tallet kritiserte Martin Luther den katolske kirken, særlig pga. at folk måtte betale for tilgivelse for sine synder. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten sørget for at Luthers opprørske skrifter ble spredt raskt og dette gjorde at Europa ble splittet i en katolsk og protestantisk del. En vitenskapelig tenkemåte vokste frem på 1600 tallet, frigjort fra religionen. Dette førte til et nytt verdensbilde som førte sola, ikke jorda, i sentrum.


Hvorfor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdaginger»?

Begrepet «oppdaginger» er et begrepet som kommer fra europeerne sitt perspektiv på Columbus oppdagelser. Amerika var jo egentlig oppdaget fra lengst av urinvandrere mange 1000 år tidligere. En bedre og mer presis betegnelse på det som skjedde er derfor «Europas oversjøiske ekspansjon»


Hva kjennetegner renessansen?

Renessanse betyr «gjenfødelse» i betydningen av gjenfødelse av antikkens kunst og kultur på 1400 og 1500-tallet. Man kan gjerne oppsummere renessansen med at mennesket ble satt i sentrum i stedet for gud. Troen på menneskets evner og mentalitet går igjen i renessansekulturen.

Old Trafford - Min drøymeplass

https://no.wikipedia.org/wiki/Old_Trafford#/media/File:Old_Trafford

Heihei!Eg har vore på mange stede rundt om i verda og i 2012 reiste eg til England for å sjå min aller fyrste fotballkamp til favorittlaget mitt Manchester United, på Old Trafford. Old Trafford er Manchester Untied`s heimstadio og den teke hele 75 769 personar!

Heilt sidan eg vart ein liten gut hadde eg drøymt om å gå fotballkamp i England og sjå favorittlaget mitt. I 2012 fekk eg endelig oppleva det saman med 3 venna.

3 begrep fra kapittel 1

https://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_kunst_i_antikken
#/media/File:Vognstyreren-fra_Delfi2.jpg

Hei. Vi har fått i oppgave å velge 3 begrep fra kapittel 1 i historie. Jeg har valgt følgende:

Tyrann:
En tyrann var en aristokrat som gjorde seg til enehersker i polisene. Tyrannenes oppgave var ofte å bryte ned det aristokratiske samfunnet og skapet et bedre samfunnsfelleskap. De gjorde seg ofte populære blant borgerne ved å bygge ut templer og offentlige institusjoner, arrangere store fester og omfordele jord. Mange tyranner ble likevel upopulære herskere, og flere ble styrtet etter hvert som andre aristokrater også vendte seg mot folket med løfter om reformer.

Rådet:
I polisen var det flere mektige slekter. De hadde representanter som satt i noe som kalles rådet. Her ble det lagt fram politiske saker og representantene ga råd videre til embetsmenn

Etos, logos & patos.

http://ndla.no/nb/node/108059

Etos, logos & patos.

Hei igjen!
Vi har fått i oppgave i norskfaget å forklare de 3 appellformene vi finner innenfor retorikk, og under vil det stå litt om hver appellform.

Retorikk er læren om overbevisningskunst. Vi har 3 appellformer innenfor retorikk som viser hvordan man kan overtale andre mest mulig overbevisende. Den første appellformen er knyttet til avsenderen og til den tilliten mottakeren har til vedkommende. Denne formen kaller vi for «Etos». Etos er knyttet til avsenderen og hvilke forhold avsenderen klarer å sende ut til mottakeren for å virke overbevisende, og for at vi skal bli overbevist om noe må vi ha tillit til og stole på den som skal overbevise oss. Det er dette som er Etos, å styrke budskapet gjennom en muntlig eller skriftlig tekst. Dette kan gjøres på mange måter for eksempel kan du virke sikker på deg selv, ha et godt språkbruk og et godt kroppsspråk. Du kan være godt forberedt, ha en spesiell yrkesstatus eller spesielle kvalifikasjoner som gjør deg spesielt godt egnet til å uttale deg om et emne. Et eksempel kan være en kjent lege som skal ha en forelesning om sykdommer for en klasse. Før legen allerede har startet forelesningen vil etosen mest sannsynlig være styrket pga. yrkesstatusen. Etosen kan også bli styrket gjennom forelesningen men også bli svekket hvis legen ikke er godt nok forberedt og er usikker på seg selv.

Den andre appellformen er "logos". Denne appellformen er knyttet til selve teksten og hvor saklig og fornuftig den virker. Når man skal ha en sterk logos-appell vil man overbevise gjennom bruk av fornuftige argumenter som bygger på kunnskap og viser til eksempler. En tekst virker mer overbevisende når argumentene som brukes, kan undersøkes, altså er basert på fakta eller andre opplysninger som kan undersøkes. En tekst kan appellere til logos gjennom å bruke ulike eksempler, bruke saklige diskusjoner eller kjenne til viktige motargumenter. En måte man også kan styrke patos-appellen på er å vise til troverdige kilder. Hvis for eksempel presidenten av USA, Barack Obama, skal holde en tale i en konferanse og han argumenterer med undersøkelser som blir støttet opp av troverdige kilder, vil dette virke mer overbevisende for mottakeren og avsenderens logos vil bli styrket. Fornuftige argumenter og faktabaserte eksempler kan bli brukt til å vise eks. statistikken til fattige mennesker i Norge eller rundt om i verden som ikke bare vil gi en sterk logos-appell, men også sette i gang følelser når mottakerne møter den skriftlige eller muntlige teksten. Når mottakeren velger å skape sterke følelser hos leseren, bruker mottakeren den tredje appellformen som er patos-appellen.

Klarer man å vekke engasjement eller følelser hos mottakeren – eller appellerer til "patos", lykkes mann ofte bedre med å nå fram med budskapet sitt. Bruk av språklige virkemidler kan vekke følelser slik at mottakeren blir interessert eller forstår bedre. Det er viktig å vekke engasjement hos mottakeren når man bruker patos. De fleste mennesker blir ofte berørt eller triste av hjerteskjærende situasjoner. Et godt eksempel for å styrke patos til mottakeren er da å si noe om egne følelser eller beskrive en følelsesladd situasjon. Man kan også knytte teksten opp til egne opplevelser eller til felles opplevelser som vil få mottakeren til å føle seg truffet og til og med får lyst til å handle på bestemte måter. Språklige virkemidler, bilder og kontraster er også viktig å ha med i en tekst når man skal få frem følelser. Vi ser ofte i tekster og taler at også gjentakelser kan ha en stor påvirkning i teksten. Gjentas det samme ordet ofte, som for eksempel ordet frihet, vil det mest sannsynlig være dette ordet mottakeren forbinder med teksten når den er ferdig lest og man har styrket patos-appellen.


Kilder: Lærebok - Norsk for påbygging - H. Aschehoug & Co. (W. Nyggard) 2015 

Mitt første innlegg!

Hei, velkommen til min fagblogg.

Skoleåret 2016/2017 skal jeg ta påbygg til studiespesialisering på Gand videregående skole.Jeg har valgt å ta påbygg for å få studiekompetanse, som jeg trenger for å kunne søke til politihøgskolen. 

Tidligere har jeg gått vg1 og vg2 på teknisk-og industriell produksjon på Sola videregående skole.Jeg har også gått 2 år i lære og tatt fagbrev som CNC-operatør. 

På fritiden trener jeg aktivt, driver med mye ballspill og er med venner.